ME smerter

Skulle vel egentlig tro at etter 5 år med sykdom så skulle jeg kjenne kroppen min rimelig bra..!

Vel slik er det nok ikke. Og aldri lærer jeg...

Jeg vet jo at sommeren er en travel tid for meg som er syk. Jeg har ikke det daglige pusterommet og alenetiden som jeg har i hverdagene mens familien er på jobb og skole. Ikke for det, familien kjenner meg godt og vet at jeg trenger pauser, vet at jeg ikke klarer så mange høye lyder og at jeg ikke kan være med på alt. Dette aksepterer de fullt ut, føler jeg. Og jeg kan når som helst ta pauser.



Men det var det med å kjenne seg selv da. Atter en gang går jeg på en smell. Og det er langt i fra rart, for den siste uken har jeg vært på hyttetur med en venninne, mitt yngste barn og hennes gutt på samme alder. lang biltur (som ofte er "drepen" for meg), litt mer støy enn jeg er vant med, men veldig, veldig koselig! Dagen etter jeg kom hjem reiser jeg på IKEA med mannen og går på besøk til naboen på kvelden (ja, skal jo ikke hvile, det kan man gjøre en annen dag...). Dagen etter der igjen reiser vi enda en gang på IKEA og jeg drar på vinklubb på kvelden. (PUUUHHHH). Nesten så jeg blir utmattet bare ved å skrive alt jeg har gjort.

Allerede før jeg reiste på hytten hadde smertene begynt å melde seg. Nakken prøvde å fortelle meg at jeg måtte roe ned, hodepinen burde satt en stopper, eller så burde jeg forstått at smertene i anklene og kneet fortalte meg at tempoet var for høyt. Men egentlig var jeg en dårlig lytter. Jeg lyttet ikke til kroppen min, lyttet ikke til verken smertene eller kroppens skjelvinger. Jeg lyttet ikke før mannen min spurte om jeg skulle ta noe smertestillende og legge meg, og kanskje sove litt lenge i morgen. Først da begynte jeg å lytte, og virkelig hørte hva kroppen min har fortalt meg i en uke.

Vanligvis er jeg heldigvis ikke så plaget av smerter i kroppen, litt hodepine og nakke og leddsmerter. Men jeg holder det som regel i sjakk. Jeg er stort sett flink til å hvile meg, og lytter egentlig ganske greit til kroppen min. Jeg energi økonomiserer daglig, og avpasser tempoet litt etter kroppen, men selvfølgelig ikke alltid. Jeg hviler i forkant og i etterkant av aktiviteter, og det fungerer noenlunde greit.

Som ME-syk er jeg ofte utmattet, ikke sliten som i at jeg har hatt en travel dag på jobb, men sliten som i at jeg kan føle at beina ikke vil bære meg om jeg går opp en trapp, sliten som i at musklene i kroppen ikke vil fungere, for det virker som at kroppen har løpt maraton, sliten som i at hjernen ikke fungerer og klarer ikke å formulere meg, for tåken har lagt seg som et tett slør inni i hodet mitt. Og sliten som i at jeg har hatt influensa i mange dager.

Og mine tegn på at jeg VIRKELIG må roe ned er når jeg ikke klarer å finne ordene som så gjerne vil frem, som ikke engang ligger på spissen av tungen, kroppen skjelver og smertene jager rundt i kroppen og føles som kniver som stikker meg.

Akkurat slik har jeg det nå. Ordene klarer jeg å presse frem, men smertene jager meg. Men heldigvis vet jeg at om en dag eller to så er jeg mye bedre. Masse hvile og i tillegg massasje fra muskelterapeuten min gjør godt. Så gjelder det bare å ikke bli for rastløs altfor fort. Ta livet i kroppen sitt tempo, og ikke høre for mye på alt det hjertet har lyst å gjøre, men kanskje stole på at hjernen min er smart nok til å få meg roet ned.

Riktignok jager smertene meg, men allikevel så ville jeg ikke vært foruten hytteturen, nabobesøket eller klubben. 2 dager på Ikea derimot unnværer jeg gjerne når som helst :)  



 

 

 

4 kommentarer

laylow x 👀

15.08.2015 kl.23:54

God helg vennen min ;* ;* ♡

Anne-Mette

16.08.2015 kl.00:12

Tross alt, veeeldig glad du gjennomførte nabo besøket, det var verdt mye syns jaffal jeg😂❤️👯💏

eleegro

16.08.2015 kl.01:35

hei Laylow x. God helg til deg også. Kjenner jeg deg?

eleegro

16.08.2015 kl.01:36

tjihi. Ja kan jo bare si meg enig med deg. virkelig verdt det. utrolig, knakande kjekt!

Skriv en ny kommentar

hits